|
Mitt
besøk i januar 2010 ble preget av å legge en plattform for
byggearbeidet videre. Ansvarliggjøring, økonomisk kompetanse, øvelser i
planlegging er stikkord. La meg ta med en liten personlig betraktning;
nå skjønner jeg at min allsidige bakgrunn og interesse for lederskap
her kan utnyttes i sitt fulle potensiale, dette har Gud visst hele
tiden….. Men
viktigst av alt var at vi møtte sterke og glade ungdommer, tydelig
stolte over å få gå på bibelskolen. Da vi delte ut diplomet som viste
at de hadde bestått dette kurset, kom et gudsnærvær og en
høytidstemning over oss alle. Ingen tvil om at den åndelige standarden
er høy! Det
samme kan nok ikke sies om det praktiske; 12 studenter har sovet to og
to i køysenger uten madrass og uten dyne eller pute på et bittelite
rom. Jeg var mildest talt flau over at vi har stått ansvarlige for
dette i et år… Likeså var lokalene så skitne, trekkfulle og stygge at
her har vi nå satt i gang totalrenovasjon. Vatt-tepper som både brukes
til madrasser og dyner, kjøpte vi inn mens vi var der nede. Dermed satte
staben på bibelskolen i gang med å vaske hele skolen, for deretter
å male. 15.februar startet et nytt kull med 12 studenter. Denne
situasjonsrapporten er ganske lik mitt hovedinntrykk av flere miljø i
Nepal. Her trengs det enkel veiledning i praktiske ting, og en vilje
til å være tilstede over tid. Vekkelsen går fram med kraft, de syke
blir helbredet og lovsangen bruser til akkompagnement av f. eks ei lita
tromme. Tenk så stort at vi da kan få hjelpe til med å lede vekkelsen
inn i et sunt spor, slik at gudslivet kan synliggjøres i det praktiske
liv. Det krever tålmodighet, men ingenting gjør oss lykkeligere, fordi
vi vet at dette har Gud kalt oss til!
|
