|
Før vi reiste fra Norge fikk jeg flere profetiske ord og hilsener om hva jeg skulle oppleve på denne fjerde reisen til Nepal. Blant annet et bilde av et lyst hus på toppen av en fjellside, langt ute i et avsidesliggende område. Dette huset skulle være omgitt av mange mørke trær…. Vel, etter mange timer på traktor, hvor vi krysset elver, og kjørte i ødemarken uten vei selvsagt, noen ganger var det lettere å gå enn å sitte 8 personer(!) på en liten traktor, kom vi endelig til en fjellside vi måtte gå opp, her var det umulig å bruke traktoren. Nå var det blitt kveld og mørkt, slik at da vi nærmet oss toppen, kunne jeg skimte en lys bygning midt inne blant alle de mørke trærne, jeg visste at her var jeg midt i Guds plan! Men jeg var ikke forberedt på hva som ventet meg da jeg nådde toppen; 5 jenter i ei seng og 8 gutter i ei anna seng, alle iskalde og med stygg hoste som tydet på luftveisinfeksjoner. Disse barna bodde i et skall av et kirkebygg av mur uten golv og vinduer. Iskald trekk gjorde at jeg frøs skikkelig, barna hadde et tynt pledd i hver seng på deling, temperaturen var ikke langt fra null grader. Ingen hadde sko, var veldig tynt kledd, men var likevel i live, grunnet at Debora Kompetanse det siste året har sendt penger til ris til dem. Før vi kom inn i bildet var det en gammel dame som ga dem mat, nå var hun dø, og barna ble sendt ut i skogen for å klare seg selv. Gjett om jeg takket Gud for at vi hadde sendt disse pengene til dem! Men flere overraskelser ventet: Etter at vi hadde delt ut 2 dokker på deling til de fem jentene ( nå har vi sendt opp 3 dokker til), og guttene hadde fått hver sin lekebil, var det barnas tur til å hilse oss velkommen. De turnet, de danset, hilste oss på engelsk og ba for oss som jeg har aldri har blitt bedt for før. Jeg visste at disse barnas bønner hører Gud og han svarer dem også! For et privilegium å få møte så åndsfylte og gudhengitte barn!  Borte i en krok sto ei lita, sjenert kvinne, og etter hvert skjønte jeg at dette var kvinnen som til tross for fire egne barn ga av sin kjærlighet til disse barna. Jeg visste at forrige høst hadde 2 store gutter flyttet til byen for å gå på bibelskolen vår i Hetauda, etter å ha fullført 10.grad på en utmerket måte.
Bare Gud vet veien videre for disse barna. Men jeg vet at Gud ledet meg til dem fordi at Han kaller oss til å hjelpe dem videre. Dagen etter besøket ble det kjøpt inn et sett med varme klær til hvert barn.
Nå trenger vi snarest mennesker med kompetanse på bygg, slik at dette skallet kan bli levelig å bo i, og vi trenger penger til mat, klær og skolegang for disse foreldreløse barna. Og jeg er ikke flau for å be dere kjære venner og støttepartnere om hjelp til å hjelpe! Misjonskontonr:1080 25 52160
|
